Vurderer du å ta opp et forbrukslån uten sikkerhet? Dette avgjør om du får lån

I Norge er det mulig å ta opp forbrukslån uten sikkerhet på alt fra noen få tusenlapper til 600.000 kroner. Bankene opererer med vidt forskjellige beløpsgrenser og rentesatser. Her ser vi nærmere på hvordan bankene behandler lånesøknader, gjeldende kredittsatser og kravene man må oppfylle som låntaker.

Litt om beløpsgrenser i Norge

I alt finnes det over 50 banker som tilbyr usikrede lån i Norge. Det inkluderer alt fra lokale sparebanker til tilbydere av mikrokreditt. Inkluderer man tilbydere av kredittkort blir antallet enda høyere.

Et lite knippe av disse tilbyr kun såkalte mikrolån, det vil si lån mellom 2 000 og 30 000 kroner. Disse lånene frarådes ettersom rentene fort kan komme opp i flere hundre prosent.

I motsatt ende finner man vanlige forbrukslån, hvor det er mulig å få lån på alt fra 10.000 til 600.000 kroner. Hos de etablerte forbruksbankene er det vanlig at minstebeløpet settes til et sted mellom 5.000 og 25.000 kroner.

Faktorer som avgjør om et lån innvilges

I hovedsak er det 3 ting som avgjør hvorvidt banken innvilger et forbrukslån uten sikkerhet.

  • Du må oppfylle bankenes minstekrav til alder, inntekt, bosted og betalingshistorikk.
  • Banken må vurdere søknaden i forhold til myndighetenes retningslinjer.
  • Bankenes egne interne retningslinjer, herunder beløpsgrensene.

All informasjonen vurderes grundig, i samsvar med en kredittvurdering. Minstekravene skiller mellom åpenbare avslag på søknaden, og de som får innvilget søknaden sin.

Du finner mer informasjon om lån her: billigeforbrukslån.no/. Der ser du også hvilke beløpsgrenser som gjelder for søknader om forbrukslån i Norge.

Bankenes minstekrav til alder og inntekt

Den første vurderingen banken gjør er hvorvidt du oppfyller minstekravene til alder og inntekt.

  • Minstekrav til alder: fra 18 år til 25 år.
  • Minstekrav til inntekt: fra fast inntekt til 250 000 kroner per år.

Hos noen banker holder det altså at du er myndig, mens det øvre alderskravet ligger på 25 år. Hos majoriteten av bankene er det satt en aldersgrense på 23 år for forbrukslån. Det strengeste inntektskravet er 250 000 kroner, mens noen banker bare sier at inntektene må være faste.

Finanstilsynet har innført nye regler som sier at gjelden til enhver låntaker ikke skal overstige 5 ganger årlig bruttoinntekt. Med andre år kan du ikke få innvilget lån hvis den totale gjelden din er 500% høyere enn inntekten din.

Bankenes krav til bosted og statsborgerskap

Er du ikke norsk statsborger, kreves det som regel at du har vært bosatt og skattebetalende i Norge i minst 3 år. Du må i tillegg være registrert i folkeregisteret. Er du norsk statsborger som studerer eller arbeider i utlandet vil bankene som regel foreta en individuell vurdering.

Selvstendig næringsdrivende

Selvstendig næringsdrivende er underlagt egne krav for innvilgelse av forbrukslån. Som oftest krever bankene at man kan dokumentere inntekter over en periode på minst 3 år. Noen banker tilbyr heller ikke forbrukslån til denne gruppen.

Andre krav til alder

Et fåtall banker opererer også med en øvre aldersgrense. I så tilfelle er det vanlig at grensen settes mellom 67-70 år. I tillegg kan banken ha som krav at nedbetalingstiden på lånet ikke kan være lenger enn at lånet er innfridd innen du når en bestemt alder, for eksempel 75 år.

Myndighetenes retningslinjer

Det neste steget i kredittvurderingen tar utgangspunkt i de retningslinjene som fastsettes av norske myndigheter. I grove trekk er bankene pålagte å ikke låne ut penger til personer som det er rimelig å anta vil slite med tilbakebetalingen.

På dette området er det kommet flere innstramminger i de siste 3 årene. Bakgrunnen er at myndighetene er bekymret for den økte forbruksgjelden i befolkningen. Sammen med innskjerpelsene, har vi også fått et gjeldsregister der bankene finner informasjon om privatpersoners usikrede gjeld.

Det er spesielt tre punkter i forskriftene fra Finanstilsynet som er aktuelle i denne sammenhengen. De tar vi for oss i de neste tre avsnittene.

Gjeldsgrad – har du andre lån og kreditter?

En bank har ikke anledning til å yte et lån som gjør at din totale gjeld overstiger fem ganger brutto årsinntekt. Tjener du 100 000 kroner, er en gjeld på 500 000 kroner maksimum. Har du da allerede 450 000 kroner i gjeld når du leverer den nye lånesøknaden, er 50 000 det maksimale beløpet du kan låne.

Betalingsevne – du skal ha råd til å låne pengene

Bankene må utføre en teoretisk test av inntekten din for å s om du vil klare å betjene gjelden hvis renten øker med 5%. Dersom en renteheving medfører at du ikke klarer å betjene gjelden er banken forpliktet til å avslå søknaden.

Avdrag – du må betale månedlig

Finanstilsynet har også fjernet bankenes mulighet til å innvilge såkalte fleksible forbrukslån, også kalt brukskreditter.  Dette var forbrukslån som fungerte på omtrent samme måte som kredittkort. Låntakeren bestemte selv hvor store avdrag han eller hun ville betale, og kunne dermed utsette betalingen i lang tid.

I dag kreves det at alle usikrede lån skal ha månedlige avdrag. Avdragene må i tillegg være tilstrekkelig store til at lånet er fullt tilbakebetalt innen 5 år. Derfor er 5 år også den lengste nedbetalingstiden du vil få på et usikret lån, med mindre du låner for å refinansiere.

Bankene har litt fleksibilitet

De tre hovedkravene gjelder for de fleste som låner til vanlige formål. Bankene kan imidlertid yte et lån selv om du ikke oppfyller kravene, men kun på det antallet lån som tilsvarer 5% av bankens totale utlån per kvartal. Dette vil i praksis si et lavt antall lån, og er noe du ikke kan regne med.

Unntak når du låner for å refinansiere

Ved refinansiering kan bankene helt eller delvis se bort i fra de tre kravene som vi tok for oss ovenfor. Du kan med andre ord låne slik at gjelden blir høyere enn fem ganger inntektene, og bankene kan til dels se bort fra kravet til betalingsevne. 

I tillegg kan betalingstiden være lengre (og avdragene lavere), men ikke mindre enn at lånet får en nedbetalingstid på mer enn 15 år.

  • Summen du låner til refinansiering kan ikke være større enn summen av gjelden som skal refinansieres (du kan ikke låne ekstra til forbruk dersom banken skal kunne se bort fra hovedreglene).
  • Summen av kostnadene for lånet som brukes til refinansiering, kan ikke være høyere enn det du betaler på gjelden som skal refinansieres.
  • Nedbetalingstiden på det nye lånet (refinansieringen) kan maksimalt være like lang som resterende nedbetalingstid på gjelden som skal innfris (men altså ikke over 15 år). Er gjelden det er snakk om fra kredittkort (som ikke har fast nedbetalingstid), blir dette et skjønnsmessig spørsmål i forhold til hvor mye gjeld det er snakk om.

Bankenes egne retningslinjer

Oppfyller du minstekravene og innvilgelsen av lånet ikke bryter med Finanstilsynets retningslinjer, vil du normalt få ja på søknaden. Samtidig vil bankens egne retningslinjer spille en rolle. Enkelte banker er strengere enn andre, og spesielt dersom lånesummene er store.

Generelt sett vil små lånesummer innvilges oftere enn store. Sjansene for å få innvilget søknaden vil også øke dersom du låner sammen med noen (medlåntaker).


Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta råd og tips om lokal radioreklame.