Ukens film: Jojo Rabbit

Mot slutten av Andre verdenskrig møter vi Johannes “Jojo Rabbit” Betzler som ikke bare er medlem i Hitlerjugend men til og meg har fått seg en imaginær venn i Adolf Hitler. Jojos litt vanskelige familiesituasjon prøver han å kompensere for ved å søke venner og tilhørighet i Naziregimet. Hans klønete men snille vesen står i veien for en karriere og aksept blant medlemmene og ender med en selvskade som skiller han enda mer ut fra resten. I tillegg er moren hans i motstandsbevegelsen og skjuler en jødisk jente på loftet deres. Når den jødiske jenta viser seg å være et helt vanlig menneske og krigen går mot tap, står Jojo foran en rekke utfordringer og et verdensbilde som kan bli snudd på hodet.

Et skuespillerbukett av det sjeldne

Taika Waititi har klart å samle et ensemble som gjør filmen lettbeint samtidig som den klarer å gi den en tyngde. Waititi selv spiller Hitler, den eneste karakteren basert på en historisk person, men som et smart sjakktrekk kun finnes i hodet til Jojo. Waititis versjon av Hitler kan sammenlignes med Charlie Chaplins karakter i Diktatoren, flamboyant og stormannsgal, komisk og desperat. Hovedrollen blir spilt av 12-år gamle Roman Griffin Davis og han leverer en enorm skuespillerprestasjon i sin filmdebut. At Scarlett Johansson som moren til Jojo fikk en Oscarnominasjon som beste kvinnelige birolle, men ikke han, må vel nesten forklares med alderen. Ellers byr filmen blant annet på Rebel Wilson, Sam Rockwell og Stephen Merchant i roller som er såpass satt på spissen at de fremkaller latter bare av å se de i sine kostymer. 

Kan man tulle med Hitler?

Svaret her er kort og enkelt, ja. Filmen handler på ingen måte om Hitler eller nazister som så, men om medmenneskelighet og å overleve i et diktatur. Den historiske bakgrunnen gir publikummet et kollektivt utgangspunkt for å kunne leke med temaet. Filmen er til tider vanvittig morsom og henter deg desto heftigere inn når den plutselig blir veldig trist. Waititi viser at ikke alt er svart og hvitt eller bare godt og vondt eller at nazister kan være mer enn de slemme fiendene. Hvis man synes at dette er historieomskriving eller støtende trenger man kanskje en realitetssjekk og bør ikke se denne komedien – for først og fremst er det det den er. Jojo Rabbit har vel fått litt for mange kontroversielle omtaler for å bli årets film under Oscarutdelingen, men det er definitivt en film om Andre verdenskrig du ikke visste du trengte. 

En film utenom det vanlige

Det har vært et flust av krigsfilmer de siste par årene og det er få som klarer å skille seg ut. Jojo Rabbit gjør nettopp det og er et friskt pust i all gråheten og tristessen. Bruken av musikk i filmen er så velvalgt, ironisk og gjennomtenkt at det er en glede å høre på. Det er egentlig bare å håpe på at Waiti framover fokuserer på disse litt rare og småkleine filmene som denne eller What We Do In The Shadows. Det lages tross alt nok gjennomsnittlige superhelt- og krigsfilmer, men det finnes for få lyspunkter og originaler som kan måle seg med disse forholdsvis low-budget-filmene. 

– Linda Holzerland

Bilder: IMDb.


Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta råd og tips om lokal radioreklame.