
USA feiret sin nasjonaldag i går, og da var det passende med konsert med selveste John Fogerty, på mange måter en av de mest amerikanske artistene som finnes. Fogerty har kalt turnéen My 50 Year Trip, som henspiller på at det er omtrent så lenge siden gjennombruddet med Creedence Clearwater Revival.

Opplagt 74-åring
Peacetegnet i konserttittelen, 60-tallsmusikken som spilles, og bildene som vises på skjermen før konserten antydet at dette blir en konsert i nostalgiens tegn. Det viste seg å stemme, men fikk både gode og mindre heldige utslag.

Det er en tydelig opplagt og entusiastisk John Fogerty som kommer på scenen, og det er troverdig når han sier at han ikke kan vente med å sette i gang og spille. Bortsett fra et par låter fra solokarrieren, spiller han seg gjennom en lang rad av den imponerende hitrekka som Creedence hadde i en treårsperiode rundt overgangen fra 60-tallet til 70-tallet. Stemmen er litt lysere enn da sangene ble innspilt for 50 år siden, men er ellers god, og gitarspillet sitter som før. Creedence-låtene blir stort sett spilt med et firemannsband som blant annet inkluderer en kloning av en 25 år gammel John Fogerty, som ingen er overrasket over at etterhvert blir introdusert som hans sønn. Fogerty og bandet høres overraskende lite glatte ut, og det fungerer veldig bra med hans rocka låter og upretensiøse stil.

Tvilsom hippiefest
Dessverre kommer det etterhvert et langt midtparti, der Fogerty roter seg litt lang bort fra grunnkonseptet. Det begynner med at han forteller en morsom historie om når Creedence spilte på Woodstock i 1969, og at han skrev “Who’ll Stop The Rain” om opplevelsen. Men så skal han og bandet hylle de andre som spilte på festivalen med å spille deres sanger, og da blir det som å se verdens dyreste coverband som etterligner Joe Cocker, The Who og Sly & The Family Stone. Det pøses på med effekter, og det blir trangt på scenen som fylles opp med masse hippiekledde musikere og dansere. Etterhvert får vi også piano-, bass- og trommesolo, enda en sønn som synger et par låter, og det topper seg til slutt med flammekastere og konfetti. Som amerikaner er det forståelig at han vil lage litt show, men det blir for mye av det gode. Det virker egentlig ikke som det passer så godt for den ellers jordnære og konkrete Fogerty, som uten tvil gjør seg best uten all staffasjen.

Heldigvis fortsetter han Creedence-hitrekka sammen med kjernedelen av bandet mot slutten av konserten. Med Fogerty er det enkle ofte det beste, som når det blir allsang på “Have You Ever Seen The Rain?”, eller når han avslutter hovedsettet med sin kanskje beste og tøffeste låt, Vietnamkrigprotesten “Fortunate Son”. Selvsagt blir det en ekstra runde med konfetti etter siste ekstranummer, men da har heldigvis inntrykket av midtpartiet lagt seg, og man sitter igjen med å ha sett en legende som for det meste er strålende når han holder seg til det han kan best.

Setliste – John Fogerty, Oslo Spektrum 04. juli 2019
- Born On The Bayou
- Green River
- Lookin’ Out My Backdoor
- Susie Q
- Who’ll Stop The Rain
- Hey Tonight
- Up Around The Bend
- Blueboy
- Rockin’ All Over The World
- I Heard It Through The Grapevine
- With A Little Help From My Friends
- Long As I Can See The Light
- My Generation
- Good Golly Miss Molly
- Everyday People/Dance To The Music
- Give Peace A Chance
- Run Through The Jungle
- Keep On Chooglin’
- Have You Ever Seen The Rain?
- Down On The Corner
- The Old Man Down The Road
- Fortunate Son
- Bad Moon Rising
- Proud Mary
– Vidar Mykkeltveit
Her finner du flere konsertanmeldelser.