Grant-Lee Phillips, John Dee ,14. november 2018
Med et jovialt «Hello!» inntar Grant-Lee Phillips den lille scenen, og allerede med det har han endret på forventningene om at kveldens solokonsert skulle bli en neddempet og innadvendt affære.
Gjennom fire glimrende plater med bandet Grant Lee Buffalo på 90-tallet og ni påfølgende soloalbum har han gitt oss drømmende og stemningsfull gitarbasert poprock i 25 år. Musikalsk kan man kanskje si han står for en slags versjon av det Gram Parsons kalte «Cosmic American Music,» filtrert gjennom 80-tallets alternativ- og folkrock. Som med mange andre alternative rockeband fra samme periode kom de kommersielle høydepunktene tidlig og midt på 90-tallet. Og mens hans solokarriere har vært mindre profilert, har han alltid vært produktiv og kritikerrost. Uvanlig nok inneholder hans diskografi rett og slett ingen dårlige plater.
Godt humør
Phillips nyeste plate Widdershins fra tidligere i år er ikke noe unntak, og han begynner konserten med en liten rekke av sanger fra den. Det er en virkelig solokonsert der han helt alene står oppreist gjennom hele konserten og stemmen hans kun er akkompagnert av hans akustiske gitarspill. John Dee er fullt, men uheldigvis er det overraskende mange blant det modne publikummet som ikke skjønner at de ikke kan snakke til hverandre med utestemme på en akustisk solokonsert.
Han har blitt 55 år, men ser likevel ganske lik ut som han alltid har gjort, med sine runde kinn og litt rufsete hår. Men i motsetning til den litt innadvendte og drømmende musikalske stilen han har gjort sin egen, viser han seg altså som en riktig blid og hyggelig fyr. Han er både utadvendt og selvsikker, og småpludrer med publikum med sin dype Springsteenske stemme mellom låtene. Det virker rett og slett som at han er i spesielt godt humør denne kvelden, og han gir publikum et generøst sett der alle bortsett fra én av soloplatene hans er representert.
Bøffellykke
De fremmøtte, der de fleste er gamle nok til å ha fulgt han siden fra tiden med Grant Lee Buffalo, får etter hvert også servert en god bolk med låter fra gamlebandet. Phillips mangler ikke innsikt i at mange vil høre disse låtene. «La oss ta en fra da vi først kom sammen, som den første daten,» sier han før «Mighty Joe Moon,» tittelsporet fra det klassiske 1994-albumet. Han parkerer en liten stund på 90-tallet og gir oss blant annet deres nest største hit «Mockingbirds,» og den nydelige «Happiness» som han beskriver som sin mest deprimerende låt, og spøker med at det alltid passer best å spille den når konsertstemningen er på topp.
Etter oppfordring fra en jente på første rad spiller han «Humankind» fra den første ordentlige soloplata Mobilize, selv om han påpeker at han ikke er sikker på at han faktisk fortsatt kan sangen. Heldigvis går det bra, bortsett fra at han etterpå må beklage at han ikke husket det siste verset. Konserten er ellers en effektiv og proff oppvisning av hans solide låtmateriale i akustiske omarrangerte versjoner.
Gledelig gjenhør
Han avslutter hovedsettet med sin mest kjente låt, «Fuzzy,» Grant Lee Buffalos debutsingle som ble en vaskekte MTV-hit. Og i motsetning til da han tidligere på kvelden spilte «Mockingbirds,» tar han ut alt og synger opp til de aller høyeste tonene i låta. Det er et klart høydepunkt og et gledelig gjenhør for den største fansen på de første radene. Phillips er nå blitt så svett og ser så sliten ut at det virker som han mener det når han takker for seg.
Men etter en minimal pause kommer han heldigvis tilbake og spiller fire låter til. Blant annet får vi hans versjon av The Church sin udødelige «Under The Milky Way» som passer perfekt inn i Phillips drømmende og romantiske univers. Han avslutter med enda en låt fra sin siste plate, før han sier «takk» på norsk mange ganger og vinker farvel til publikum nesten mer entusiastisk enn publikum selv. Det er en passende slutt på et solid solosett, fra en både sympatisk og talentfull artist.
Setlist – Grant-Lee Phillips på John Dee, 14. november 2018
- The Wilderness
- Something’s Gotta Give
- Unruly Mobs
- Miss Betsy
- St. Expedite
- Lily-A-Passion
- Mighty Joe Moon
- Honey Don’t Think
- Jupiter And Teardrop
- Happiness
- Mockingbirds
- San Andreas Fault
- Humankind
- See America
- The Hook
- Loaded Gun
- Far End Of The Night
- Killing A Dead Man
- Fuzzy
- Under The Milky Way (The Church cover)
- Smoke And Sparks
- It Ain’t The Same Old Cold War Harry
- Walk In Circles
– Vidar Mykkeltveit
Her finner du flere konsertanmeldelser.