Evan Dando var tilbake i Norge i går, denne gangen med band, og annonsert som The Lemonheads. Det er fire år siden hans siste Oslokonsert, den gang som i går også på Blå, og det er godt å se at det går litt bedre med han enn ved siste møte. Da var det en solokonsert preget av en artist i dårlig humør som tydelig ikke hadde spesielt lyst til å spille konsert. Denne gangen ble det en hyggeligere kveld både for han selv og publikum.
Velkommen tilbake til 90-tallet
Åpningen av konserten blir unnagjort sammen med oppvarmer Karl Larsson fra Last Days Of April, der de spiller en akustisk versjon av deres samarbeidslåt fra 2010. Etter dette kommer resten av bandet på scenen, en trommis og en bassist som i løpet av kvelden gjør en god jobb i å emulere The Lemonheads sitt klassiske 90-talls-sound. Hovedvekten i kveldens sett er nemlig de perfekte poplåtene fra de to essensielle albumene It’s A Shame About Ray (1992) og Come On Feel The Lemonheads (1993). Dette var platene som ikke bare gjorde Dando til superstjerne en liten periode, men som også er grunnlaget for at han kan selge ut Blå til et hengivent publikum et kvart århundre senere.
En ekstrovert introvert
Han fylte faktisk 52 år dagen før, men ser fortsatt ut som før med langt hår og en tøff Replacements-t-skjorte. Det lange, uvaskede håret blir etterhvert svett og legger seg foran ansiktet. Når vi unntaksvis får se ansiktet hans så stirrer han stort sett litt uttrykksløst opp i taket mens han synger. Han sier som vanlig nesten ingenting mellom låtene, og en del av låtene ender litt plutselig som om han er utålmodig for å komme igang med neste sang. Opptredenen hans kan grunne i at han kan ses på som det perfekte eksempelet på 90-tallets Generasjon X-ideal om kunstneren som er både ekstrovert og introvert samtidig. Eventuelt kan det være at han fortsatt turnerer bare fordi han trenger pengene. Sannsynligvis begge deler.
Coverbonanza
Musikalsk er hans beste låter også en ideell blanding, av grunge og jangle-pop, feelgood og melankoli, tøffhet og sårbarhet. Og det er lite å klage på når bandtrioen låter som de skal og de spiller fantastiske sanger som “Down About It”, “It’s About Time” og “Bit Part” fra de nevnte albumklassikerne. Resultatet varierer litt mer når Dando plukker sanger fra resten av karrieren. Vi får blant annet en punka låt fra et av de første albumene på 80-tallet, et par låter fra hans eneste soloplate fra 2003, og som vanlig en liten bunke med coverlåter, inkludert noen fra årets coverplate Varshons II. Det blir også tid til et lite mellomparti der han alene spiller fem akustiske låter, der det entusiastiske publikummet får litt større mulighet til å synge med, og det er gode antydninger til allsang på alltid morsomme “The Outdoor Type” og fine “Hard Drive”.
Foruten å få se Evan Dando spille med band som The Lemonheads igjen for første gang på en god stund, er den største oppturen denne kvelden egentlig å se at han ser ut til å ha det bedre enn sist. På den reggea-inspirerte “coveren” av hans eget hobbyband The GiveGoods sin “Unfamiliar” smiler han og har det tydelig morsomt. Låta er kanskje ikke akkurat kveldens musikalske høydepunkt, men det er godt å se at Evan Dando koser seg med musikken igjen.
Setlist – The Lemonheads på Blå, 5. mars 2019
- All The Same
- Down About It
- Hospital
- The Turnpike Down
- The Great Big No
- It’s About Time
- It’s A Shame About Ray
- Bit Part
- Rudderless
- Abandoned
- Left For Dead (aka Clang Bang Clang)
- Tenderfoot
- My Idea
- My Drug Buddy
- Unfamiliar
- Big Gay Heart
- Hannah & Gabi
- Speed Of The Sound Of Loneliness
- The Outdoor Type
- Being Around
- Man Out Of Time
- Hard Drive
- Frying Pan
- Style
- Confetti
- Break Me
– Vidar Mykkeltveit
Her finner du flere konsertanmeldelser.