Endelig tid til å lese? Vi anbefaler biografiene til The Beatles og Elvis Presley

Hvis du er en av de som i disse dager plutselig har fått mer tid enn du vet hva du skal bruke det til, så kan det være passende å motta et par sterke musikkbokanbefalinger. Og siden denne våren og sommeren kan bli veldig tom for konserter, festivaler, fotballkamper og ferieturer, så trenger du ikke lenger la deg skremme av sideantallet på disse biografiene om to av de største bautaene i musikkhistorien.

Mark Lewisohn – The Beatles: All These Years – Tune In

Det finnes selvsagt veldig mange bøker om The Beatles, men som mange av oss satt Mark Lewisohn lenge og ventet på at noen skulle skrive den definitive biografien om de fabelaktige fire. Han har siden 80-tallet vært regnet som den ledende Beatles-eksperten i verden. Han har tidligere stått bak flere imponerende oppslagsverk om bandet, og også jobbet med EMI/Apple om både The Beatles Anthology, og flere Paul McCartney-prosjekter.

Tidlig i det nye årtusenet gikk han lei av å vente, og bestemte seg for å skrive den selv, som et trebinds storverk. Det tok 10 år å skrive den første boka, som endelig kom ut i 2013. Den neste kommer ifølge Lewisohns hjemmeside kanskje i 2023, men mest sannsynlig senere. Du er herved oppfordret til å ikke holde pusten mens du venter den siste boka i trilogien.

Men alt tyder på at det har vært og vil være verdt ventingen. Bind 1 som har fått navnet Tune In (jeg går ut fra at volum 2 og 3 skal hete Turn On og Drop Out) er intet mindre enn et mesterverk. Den forteller historien om bandmedlemmenes bakgrunn og bandets tidlige år, og slutter med utgivelsen av debutsinglen “Love Me Do”. 

Lewisohn prøver å komme til bunns i det aller meste, og på veien får han også tatt liv av en del seiglivede myter, som ofte har blitt stående siden de første bøkene om bandet kom allerede på 60-tallet. Eksempler er tidligere aksepterte sannheter som at John Lennon ble født under et tysk bombeangrep, og at George Martin ga bandet platekontrakt fordi han likte humoren deres. 

Det dukker generelt opp mange spennende og overraskende a-ha-opplevelser i løpet av boka. En av de mer oppsiktsvekkende er hvor nær populærkulturens mest betydningsfulle band faktisk var å bli oppløst før de i det hele tatt hadde gitt ut en eneste plate. Lewisohn jobber også hardt med å sette historien i den rette sosiologiske, kulturelle og politiske kontekst, som også gir et meget godt innblikk i livet i England på 50-tallet. Siden boka ikke er autorisert, trenger han heller ikke legge skjul på de eventuelt mindre sympatiske hendelser eller personlighetstrekk hos hovedpersonene, i motsetning til for eksempel bandets selvredigerte Anthology-versjon. (Noe som nok også er grunnen til at Lewisohn ikke lenger får oppdrag fra EMI/Apple eller McCartney.) 

Denne boka går så til de grader i dybden at alle detaljene for den mer gjennomsnittlig interesserte leser kanskje kan bli litt utmattende, men for virkelig store Beatles-fans er det en gullgruve interessant historier, morsomme poenger og godt dokumenterte fakta. Detaljrikdommen kan for de som lar seg rive med også virke nærmest avhengighetsskapende, slik at andre bandbiografier i ettertid vil virke litt lettvinte og mangelfulle. At det også har blitt såpass leselig stoff er imponerende, men det er nok ikke bare Lewisohns fortjeneste. Det er selvsagt også fordi historien om The Beatles’ tidlige år er en utrolig spennende og interessant historie.

The Beatles: All These Years – Tune In finnes faktisk i to versjoner. Den mest vanlig tilgjengelig boka er på hele 850 sider, men det finnes også en lang versjon på ca 1450 sider (ikke inkludert fotnoter og innholdsfortegnelse). Men dette er kanskje tiden der man faktisk kan få tid til å lese en slik dobbeltmurstein. Og det er altså ingen fare for at man skal få dårlig tid til å lese ferdig denne før neste volum blir utgitt! 

David Guralnick – Last Train To Memphis og Carless Love

Der The Beatles altså kanskje får ferdigstilt sin definitive biografi om 10-15 års tid, så fikk en annen av de mest betydningsfulle artistene i musikkhistorien allerede sitt biografiske hovedverk på 90-tallet. 

David Guralnick ga ut sine to bøker om Elvis Presley i 1994 og 1999, og de teller til sammen rundt 1150 sider. Det første volumet handler om oppveksten til Elvis og hans gjennombrudd som artist, og vi følger han fram til han må i militæret i 1958. Men boka handler like mye om musikken, og Guralnick klarer å sette Elvis inn i den kulturelle og sosiale konteksten som historien fortjener. For musikkinteresserte er det fascinerende å lese om utviklingen av rock and roll, massemedienes fremvekst, og ungdomsrevolusjonen som skjedde samtidig i denne perioden. Dette gjør at lesere som føler at kulturhistorie fra slutten av 50-tallet er litt gammelt og fremmed likevel kan forstå hva som gjorde at Elvis fortsatt regnes som en av de største.

I den andre boka følger vi Elvis gjennom tiden i militæret, filmårene i Hollywood, og comebacket i Las Vegas, fram til hans død i 1977. Undertittelen til dette volumet er The Unmaking of Elvis Presley, og det er ikke overraskende at denne boka ikke er like hyggelig lesning som forløperen. Spesielt er slutten trist, der ingen tilsynelatende kan hjelpe hovedpersonen i det som virker som hans uunngåelige død. Det musikalske havner også i bakgrunnen der Elvis er mest opptatt med å lage filmer, og generelt ikke passet spesielt godt inn i 60-tallets videreutvikling av ungdomskulturen som han var så sentral i å starte.

Det beste med bøkene er at Guralnick klarer å skape et balansert bilde av en meget spesiell og kompleks person. Det er ikke alltid like lett å forstå seg på målsetningene eller motivasjonen til Elvis, men dette føler jeg også er et av hovedpoengene i boka – ikke alle har levd et liv som kan leses lineært fra A til Å. Den første boka er enklest å henge med i sånn sett, og gir nok også den beste leseopplevelsen for den musikkinteresserte. I det siste bindet blir det meste mer uklart, både musikalsk og psykologisk, der Elvis synes å være på en lite målrettet leting etter noe udefinerbart, muligens en høyere mening med å være Elvis Presley. Dette fører blant annet til relativt spesielle historier som at han møter Richard Nixon i håp om å bli narkotikaagent for FBI, eller at han lar sin personlige frisør bli hans spirituelle leder.   

Den første boka er derfor en sterk anbefaling til alle som er interessert i rockens historie, mens den andre boka eventuelt kan forbeholdes de som også er interessert i personen Elvis Presley.   

– Vidar Mykkeltveit

Flere bokanbefalinger finner du her.


Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta råd og tips om lokal radioreklame.