Brian Fallon: Musikalsk standup på John Dee

13. juni gjestet Brian Fallon & The Howling Weather et godt fylt og varmt John Dee og leverte et variert sett på nesten 20 låter. Blant det til dels litt eldre publikummet er det mange tatoveringer, hårgelé og hatter å øyne (en stil som Fallon selv pleier å fronte), og alle med et smil om munnen.

En spilleglad gjeng

Fallon, mest kjent som vokalist, gitarist og hovedlåtskriver i The Gaslight Anthem, har som vanlig med seg Ian Perkins på gitar. Sammen har de også vært aktive en stund som The Horrible Crowes og vi får høre tre låter fra dette sideprosjektet (“Ladykiller,” “I Witnessed a Crime” og “Behold the Hurricane”). Både i starten og på slutten koser bandet seg med lengre instrumentalpartier, samt noen sterke gitarsoloer, og spillegleden sprer seg snart til publikummet. Stemmen til Fallon har blitt enda røffere og røykfylt, og den blir fylt ut med backing vocals fra trommisen.

Ved siden av Horrible Crowes-låtene er settet godt blandet med låter fra begge Fallons soloskiver. Fallon bytter fra tid til annen mellom gitar og keyboard og fremfører noen nedstrippete versjoner av “Painkillers” og faktisk én Gaslight Anthem låt fra 2012; “Handwritten.” Noen sanger tar han helt alene, bandet forlater scenen og vi får blant annet “Steve McQueen” kun med gitar. Et høydepunkt denne kvelden er nok det spontane utbruddet med Guns N’ Roses 90-talls powerballade “Don’t Cry” som ble til et morsomt innslag.

What would Henry Rollins do?

Fallon har generelt en god dag og er veldig pratsom, han er mer avslappet og virker mye blidere enn sist han spilte på John Dee i 2016. Showet minner om tidlige Gaslight Anthem-konserter når han kommer med morsomme historier og babler fritt i vei. Han kunne faktisk fungert som standupkomiker. Etter to sanger forteller han om midnattsol, New Jersey og det middelmådige amerikanske skolesystemet, og det fungerer som en icebreaker. Fallon er sjarmerende og jordnær og liker seg tydeligvis i et mindre lokale der han får god kontakt med publikum. I tillegg gjør han det nok en gang klart at det ikke blir noen ekstranumre, fordi han synes det er for påtatt å forlate scenen og forvente at publikummet skal be om mer. Siden Henry Rollins neppe ville gjort det, så dropper han det også.

En fornøyelig kveld

Når både publikummet og bandet koser seg er det ikke så mye man kan klage på. Det blir klapping, nynning, noen hender i været, men det er åpenbart at sangene hans har ikke samme allsangkvalitet som Gaslight Anthem sine, likevel funker det bra nok i intime John Dee. Man finner fortsatt referanser til The Clash, Tom Petty og Bruce Springsteen i låtene, New Jersey-spiriten kan fremdeles kjennes og mange trodde at han skulle ta over tronen etter Springsteen, men det ser det ikke ut som om han har planer om det lenger. Kanskje Gaslight Anthem ble for stort for Fallon og det er derfor han har valgt å  starte på nytt med en roligere og mer folkinspirert solokarriere, med mindre oppmerksomhet og færre publikummere. Han er trygg på seg selv, koser seg på scenen og det er publikummet med på, men man får ikke de energetiske punksangene som inviterer til allsang. Da burde man heller prøve å få med seg Gaslight Anthem på sin The ‘59 Sound-jubileumsturné i sommer.

Setlist – Brian Fallon på John Dee, 13. juni 2018:

1. My Name Is the Night (Color Me Black)
2. Forget Me Not
3. Come Wander with Me
4. Red Lights
5. Ladykiller
6. Among Other Foolish Things
7. Painkillers
8. I Witnessed a Crime
9. Little Nightmares
10. Behold the Hurricane
11. Neptune
12. Steve McQueen
13. Handwritten
14. See You on the Other Side
15. Rosemary
16. A Wonderful Life
17. Smoke
18. Etta James
19. If Your Prayers Don’t Get to Heaven

 

– Linda Holzerland

 

Her finner du flere konsertanmeldelser.