Bokanbefalinger for gråe januardager

Er det litt lite som skjer på konsertfronten for tiden? Kjipt vær? Har du rundet Netflix? Heldigvis kommer vi med noen råd om et annet tidsfordriv! Vi gir deg 2 musikkbøker for kjedelige januardager. 

Pete Townshend – Who I Am

I 2012 kom Pete Townshend med sin etterlengtede selvbiografi. Han ville ikke overlate dette prosjektet til noen andre og skrev boka faktisk selv, noe som i det store og hele fungerer overraskende bra. Når det er sagt, så er det jo Townshend som har vært hjernen bak The Who og deres mangeårige låtskriver og kreative drivkraft. Han er ærlig og har mye på hjertet, så mye at boka måtte halveres fra sine opprinnelige 1000 sider før publisering. 

Særlig begynnelsen er en lettlest og interessant gjennomgang av hans oppvekst i en veldig musikalsk, men til tider kaotisk og uorganisert familie. Det er et tilnærmet historisk dokument om det å vokse opp i London i etterkrigstid. Han har alltid hatt en genuin interesse for musikk og forståelse for det som gjorde at han ble en pioner innenfor musikk. Townshend beskriver sine tekniske eksperimenter for å videreutvikle rockemusikk og ambisjonene han har, men som han ikke alltid får gjennomført. Et godt eksempel der er konseptet eller ideen bak det ganske så avanserte prosjekt “Lifehouse” som får mye plass i boka, men som aldri ble til. 

Han har valgt en nokså direkte stil og det kan bli litt merkelige når han henvender seg til leseren om at han håper at man koser seg med boka. Biografien taper seg litt når han prøver å forklare de mer filosofiske og religiøse tilnærmingene, særlig rundt hans åndelige mester Meher Baba. Noen ganger er det også en ubalanse mellom å advare eller reklamere for sex, drugs & rock’n’roll og litt i overkant med selvforsvar både for luksuslivet og ikke minst beskyldninger for barnepornografi. Det er derimot de små anekdotene, som da han stjal vindmøllebevegelsen fra Keith Richards eller at kampen mellom han og bassisten John Entwistle om å lage mest lyd på scenen resulterte i den i dag kjente og klassiske Marshall-stackforsterkeren, som gjør denne boka god. Hvis du er superfan av Townshend kan du også få Who I Am i lydbokversjon – lest av han selv fordelt på hele 15 cder.

Laura Jane Grace og Dan Ozzi – Tranny: Confessions of Punk Rock’s Most Infamous Anarchist Sellout 

Frontfiguren i Against Me! hadde den mest dramatiske coming-out-historien det siste tiåret. Den kjente rockestjernen Tom Gabel avslørte i 2012 at han var transseksuell, og fra nå ville leve som Laura Jane Grace. Siden har hun banet veien for mer åpenhet og akseptanse for LGBT-folk i punkscenen verden over. Tranny tar utgangspunkt i dagboken som Grace har ført i mange år. Hun slet med sin kjønnsidentitet gjennom hele livet, med en soldat som far og alt av klisjeer det innebærer, fra stadig flytting til strenge familie- og kjønnsroller i heimen. På 80-tallet var dette en ukjent problemstilling, eller et ikke-problem, og det blir fort klart at mangelen på positive forbilder gjorde det nesten umulig for henne å finne seg selv. I dag er det en rolle hun kan fylle, og boka er med på å hjelpe saken. Hun legger ut om den lange og harde veien mot å komme ut, og den strevsomme og overraskende byråkratiske prosessen for kjønnsskifte. Kampen om å beholde kona og dattera er hjerteskjærende og utrolig ærlig. 

I tillegg presenteres utviklingen av bandet, fra enmannsprosjekt med akustisk gitar og hjemmelagde kassetter, til det bandet vi kjenner i dag. For å flykte fra kritikken, kjønnsproblemene og realiteten ble det noen heftige sex, drugs & rock’n’roll-eskapader. Den vanskelige balansen mellom ektefølt og -levd punk og kommersiell suksess og beskyldninger om sellout blir også problematisert. Det er i praksis umulig å leve opp til forventningene i punkscenen som ikke liker at man tjener penger på det man gjør, samtidig som de vil at et band holder på i årevis uten noe økonomisk utbytte eller å utvide fanskaren bort fra undergrunnen. Det er ikke lett å være punk. 

Hvor lenge kan man bære alene på en så stor hemmelighet som skygger over alt annet man gjør før man sprekker? Det handler om ensomhet, skam og angst. Hun er åpen om depresjon, dopmisbruk, selvmordstanker som egentlig har rot i et enkelt ønske om å være lykkelig som den man er. Tranny er trist, men også befriende, og historien til Laura Jane Grace er langt ifra ferdigskrevet med denne boka. 

– Linda Holzerland


Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta råd og tips om lokal radioreklame.