Brian Fallon: Musikalsk standup på John Dee

13. juni gjestet Brian Fallon & The Howling Weather et godt fylt og varmt John Dee og leverte et variert sett på nesten 20 låter. Blant det til dels litt eldre publikummet er det mange tatoveringer, hårgelé og hatter å øyne (en stil som Fallon selv pleier å fronte), og alle med et smil om munnen.

Brian Fallon på John Dee 13. juni 2018

En spilleglad gjeng

Fallon, mest kjent som vokalist, gitarist og hovedlåtskriver i The Gaslight Anthem, har som vanlig med seg Ian Perkins på gitar. Sammen har de også vært aktive en stund som The Horrible Crowes og vi får høre tre låter fra dette sideprosjektet (“Ladykiller,” “I Witnessed a Crime” og “Behold the Hurricane”). Både i starten og på slutten koser bandet seg med lengre instrumentalpartier, samt noen sterke gitarsoloer, og spillegleden sprer seg snart til publikummet. Stemmen til Fallon har blitt enda røffere og røykfylt, og den blir fylt ut med backing vocals fra trommisen.

Ved siden av Horrible Crowes-låtene er settet godt blandet med låter fra begge Fallons soloskiver. Fallon bytter fra tid til annen mellom gitar og keyboard og fremfører noen nedstrippete versjoner av “Painkillers” og faktisk én Gaslight Anthem låt fra 2012; “Handwritten.” Noen sanger tar han helt alene, bandet forlater scenen og vi får blant annet “Steve McQueen” kun med gitar. Et høydepunkt denne kvelden er nok det spontane utbruddet med Guns N’ Roses 90-talls powerballade “Don’t Cry” som ble til et morsomt innslag.

Brian Fallon & The Howling Weather

What would Henry Rollins do?

Fallon har generelt en god dag og er veldig pratsom, han er mer avslappet og virker mye blidere enn sist han spilte på John Dee i 2016. Showet minner om tidlige Gaslight Anthem-konserter når han kommer med morsomme historier og babler fritt i vei. Han kunne faktisk fungert som standupkomiker. Etter to sanger forteller han om midnattsol, New Jersey og det middelmådige amerikanske skolesystemet, og det fungerer som en icebreaker. Fallon er sjarmerende og jordnær og liker seg tydeligvis i et mindre lokale der han får god kontakt med publikum. I tillegg gjør han det nok en gang klart at det ikke blir noen ekstranumre, fordi han synes det er for påtatt å forlate scenen og forvente at publikummet skal be om mer. Siden Henry Rollins neppe ville gjort det, så dropper han det også.

En fornøyelig kveld

Når både publikummet og bandet koser seg er det ikke så mye man kan klage på. Det blir klapping, nynning, noen hender i været, men det er åpenbart at sangene hans har ikke samme allsangkvalitet som Gaslight Anthem sine, likevel funker det bra nok i intime John Dee. Man finner fortsatt referanser til The Clash, Tom Petty og Bruce Springsteen i låtene, New Jersey-spiriten kan fremdeles kjennes og mange trodde at han skulle ta over tronen etter Springsteen, men det ser det ikke ut som om han har planer om det lenger. Kanskje Gaslight Anthem ble for stort for Fallon og det er derfor han har valgt å  starte på nytt med en roligere og mer folkinspirert solokarriere, med mindre oppmerksomhet og færre publikummere. Han er trygg på seg selv, koser seg på scenen og det er publikummet med på, men man får ikke de energetiske punksangene som inviterer til allsang. Da burde man heller prøve å få med seg Gaslight Anthem på sin The ‘59 Sound-jubileumsturné i sommer.

Brian Fallon har lært seg piano.
Setlist - Brian Fallon på John Dee, 13. juni 2018:
  1. My Name Is the Night (Color Me Black)
  2. Forget Me Not
  3. Come Wander with Me
  4. Red Lights
  5. Ladykiller
  6. Among Other Foolish Things
  7. Painkillers
  8. I Witnessed a Crime
  9. Little Nightmares
  10. Behold the Hurricane
  11. Neptune
  12. Steve McQueen
  13. Handwritten
  14. See You on the Other Side
  15. Rosemary
  16. A Wonderful Life
  17. Smoke
  18. Etta James
  19. If Your Prayers Don't Get to Heaven

 

- Linda Holzerland

 

Her finner du flere konsertanmeldelser.


Jimmy Eat World: Salt, svette og sukker på Rockefeller

Amerikanske Jimmy Eat World spilte på Rockefeller 6. juni og tok publikummet med på en tidsreise til tidlig 2000-tallet. Bandet går fortsatt i samme type klær som for 20 år siden, og frontmannen Jim Adkins har fortsatt den samme sveisen, og rent utseendemessig har han ikke blitt et år eldre.

En treig start

Jimmy Eat World starter konserten med “Sure and Certain” fra den siste skiva Integrity Blues som kom høsten 2016. Det funker dessverre ikke helt, publikummet er tamt, lyden er dårlig og bandet virker ikke helt oppvarmet. Generelt er Jimmy Eat World ikke et band som gjør så mye ut av seg, og her kunne man virkelig trengt en frontfigur som er litt mer utadvendt.

Jimmy Eat World på Rockefeller

Etter noen sanger blir det en kort hyllest til Futures med flere låter fra 5. albumet etter hverandre. Her får vi av og til lengre instrumentalpartier som nesten blir for sære for publikummet som venter på hits. De nesten progaktige innslagene viser forsåvidt at Jimmy Eat World er mer enn et collegeband og at gutta på scenen er ekstremt rutinerte og proffe. De vet hva de gjør, og selv om tekstene kan regnes som emo, klarer de å unngå alle klisjeer under liveopptreden. Og så kommer endelig låta “Pain” og publikum blir virkelig entusiastisk.

Jim Adkins er imponerende flink til å kombinere gitarspilling og synging, men han er ikke noe ekstrovert. Likevel blir han litt mer pratsom etter hvert og det hjelper på stemningen. Det virker som alle trengte en liten oppvarming, både bandet, lyden og publikum.

Innfridde forventninger med klassikerne

“Hear You Me” på akustisk gitar er en sikker publikumsfavoritt og vi er i gang. Også det nye materialet i form av sangen “Love Never” blir godt mottatt. Konserten bygger seg utvilsomt opp fra sang til sang nå og alle tyr til klapping og allsang under “If You Don’t, Don’t.” Gitarist Tom Linton får æren av å framføre “Blister” og minner på at han en gang var vokalisten i Jimmy Eat World. Hovedsettet for kvelden avsluttes med “Bleed American.” Det er allerede en heftig og bra avslutning, men det er selvsagt mer i vente.

Jimmy Eat World spilte på Rockefeller 6. juni

Det blir tre ekstranumre og alle fra det mest kjente albumet Bleed American, “A Praise Chorus,” “Sweetness” og selvsagt “The Middle.” Nå er det så god stemning at det til og med blir crowd surfing og den litt labre starten på kvelden er helt glemt.

Setlist - Jimmy Eat World på Rockefeller, 6. juni 2018:
  1. Sure and Certain
  2. I Will Steal You Back
  3. Big Casino
  4. For Me This Is Heaven
  5. Futures
  6. Polaris
  7. Pain
  8. Pass The Baby
  9. Kill
  10. Get Right
  11. Lucky Denver Mint
  12. It Matters
  13. Always Be
  14. Hear You Me
  15. Love Never
  16. If You Don’t, Don’t
  17. Dizzy
  18. Blister
  19. Work
  20. 23
  21. Bleed American
  22. A Praise Chorus
  23. Sweetness
  24. The Middle

 

- Linda Holzerland

 

Her finner du flere konsertanmeldelser.