Visste du dette om de gamle juleklassikerne?

Desember og advent er rett rundt hjørnet og vi har plukket fram noen av de største klassikerne for å få deg i riktig stemning!

 

John & Yoko & The Plastic Ono Band – Happy X-Mas (War Is Over) (1971/1972)

Etter å ha reist rundt i verden i flere år for å promotere fred var en julesingle med antikrigsbudskap en naturlig fortsettelse på prosjektet for John Lennon og Yoko Ono. Lennon ble inspirert av at “Imagine” hadde blitt en stor hit, og skjønte at han måtte pakke inn de politiske budskapene sine “med litt honning”.

Melodien til versene ble muligens lånt fra den tradisjonell engelske balladen “Skewball” (sjekk f.eks. ut Peter, Paul & Mary sin versjon fra 1963 kalt “Stewball”), mens teksten var Lennons protest mot den pågående krigen i Vietnam. Sangen ble gitt ut i 1971 i USA litt for sent før jul til å bli en stor hit, men gjorde det mye bedre da den ble sluppet i Storbritannia julen etter, og har senere blitt en av de største juleklassikerne som er spilt, gjenutgitt og covret utallige ganger siden.

 

Paul McCartney – Wonderful Christmastime (1979)

En sammenligning av de to Beatlenes julesanger ser ut til å støtte opp under inntrykket mange har av John som den rebelske og politiske kunstneren, og Paul som den koselige og trivielle låtsmeden. Det man kanskje ikke tenker på er at låta er blant McCartneys mer eksperimentelle innspillinger.

Han spilte inn låta helt alene i hjemmestudioet, sammen med materialet som året etter ble utgitt som McCartney II. Denne plata var hans solocomeback etter at han brukte det meste av 70-tallet på bandet Wings. Materialet til singelen og albumet ble i stor del spilt inn med relativt tidlig bruk av synthesizere og trommemaskiner, og inspirasjon fra new wave. Etter at hans musikk på 90-tallet hadde størst påvirkning på den Beatles-inspirerte britpopen, oppnådde McCartney II-innspillingene kultstatus ut på 2000-tallet og har etter min mening hatt ganske åpenbar påvirkning på indie-elektronikaband som Hot Chip og Animal Collective.

 

Wham! – Last Christmas (1984)

Som mange andre julesanger ble “Last Christmas” skrevet og spilt inn midt på sommeren. George Michael skrev sangen mens han og Andrew Ridgley var på besøk hos Michaels foreldre. Han hadde etter middag sneket seg opp på gutterommet i en times tid, og kom ned med ferdig intro og refreng. Kanskje var det kommersiell teft som gjorde at han fikk inspirasjon til å skrive en julesang på sommeren, slik at han (ja, George Michael spilte, sang og produserte alt på denne helt alene) rakk å spille inn låta i august og gi den ut tidlig i desember.

Til tross for den lystige melodien og juletemaet, har sangen (i likhet med flere av sangene på denne lista) en ganske trist tekst, og låta fikk en annen trist konnotasjon da George Michael døde på første juledag for to år siden.

“Last Christmas” er forresten den mest solgte singelen i Storbritannia noensinne som aldri var nummer 1 på hitlistene. Grunnen er sangen i neste avsnitt.

 

Band Aid – Do They Know It’s Christmas (1984)

Historien bak denne sangen burde være velkjent for de fleste. Om Boomtown Rats-sjef Bob Geldof som ble så forferdet over en TV-reportasje om sultkatastrofen i Etiopia at han skrev en sang med Ultravox-vokalist Midge Ure og fikk med seg stort sett alt som kunne krype og gå av britiske og irske popstjerner med på innspillingen. Idéen kulminerte med Live Aid året etter og skapte mye inntekter til formålet og enorm oppmerksomhet om forholdene i Etiopia.

Rent bortsett fra at den har ordet “jul” i tittelen, julebjeller i lydmiksen, juletre på coveret og at den var nummer 1 på listene før jul i 1984, tenker man kanskje at tematikken rokker litt med definisjonen på hva som egentlig er en julesang. Men når den fortsatt blir spilt hver adventstid får man håpe at det ikke bare er fordi det er en fin sang, men også at julen burde være en tid der vi også tenker på alle som ikke har det like bra som oss selv.

Singelen var den mest solgte i Storbritannia frem til Elton Johns Diana-hyllest i 1997. Sangen fikk også en totalt glemt oppfølger med svært færre superstjerner i 1989, en ganske kul og stjernefylt oppdatering i 2004, og en litt trist foreløpig siste runde i 2014.

 

Chris Rea – Driving Home For Christmas (1986/88)

Denne sangen er nå en klassiker, men hadde en trang start gjennom hele ti år før den ble en hit. Chris Rea skrev sangen allerede i 1978 da han var mellom platekontrakter og ikke hadde råd til å ta toget hjem fra London til Middlesbrough. Da ble det biltur med kona og inspirasjonen kom når han i snøværet så alle de andre som også sto i kø for å komme seg hjem. Han fikk aldri gitt den til Van Morrison, som han først hadde tenkt, og spilte den ikke inn før i 1986 som en b-side til en bortglemt single. Men den ble gitt ut på single i Europa, og i 1988 spilte han den inn på nytt i den versjonen vi kjenner i dag.

 

The Pogues & Kirsty MacColl – Fairytale Of New York (1987)

Er det verdens fineste julesang eller har den etterhvert blitt spilt ihjel? Det er vanskelig å si, men det fine med julesanger er at man som regel får elleve måneders pause fra låta hvert år, så når “Fairytale Of New York” dukker opp i desember igjen hvert år er det vanskelig å unngå å komme i god julestemning.

Sangen er en vakker melodi skrevet av banjospiller og multiinstrumentalist Jem Finer, med en litt mørkere tekst signert vokalist Shane MacGowan. De prøvde i hele to år å komme opp med en passende kombinasjon før de endte opp med den nåværende teksten om mannen som sitter i fyllearresten på juledagen og tenker tilbake på forholdet til sangens duettpartner. Tittelen ble tatt fra J. P. Donleavys roman med samme navn fra 1973.

The Pogues forsøkt å spille inn låta flere ganger, med Elvis Costello som produsent og bassist Cait O’Riordan som duettpartner. Etter bytte av plateselskap og produsent fikk de endelig begynt på sangen igjen under innspillingen av deres tredje plate. Men da hadde O’Riordan sluttet i bandet og de trengte en ny kvinnelig vokalist. Mens de lette etter en ny duettpartner tok den nye produsenten Steve Lillywhite med seg innspillingen hjem til sin kone Kirsty MacColl. MacColl var selv en original artist og en glimrende låtskriver, men hadde da pause i sin karriere på grunn av liten kommersiell suksess. Hun sang det som skulle være en hjelpevokal på innspillingen, men når resten av bandet fikk høre det ble de så fornøyd at de beholdt henne som sangens vokalist.

Singelen ble endelig utgitt før jul 1987, og selv om den aldri ble nummer 1 i Storbritannia (den ble hindret av Pet Shop Boys “Always On My Mind”) har det senere blitt en av de virkelig store moderne juleklassikerne. Låta ga også Kirsty MacColl sin karriere det løftet hun fortjente, noe som resulterte i mange flotte album før hun tragisk døde i en båtulykke i 2000.

– Vidar Mykkeltveit


Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta råd og tips om lokal radioreklame.